Smålotteri, basar og andre pengespill med omsetning under 200 000 kroner per kaldenderår er lov å arrangere for alle uten tillatese fra Lotteritilsynet.
Eksempel på typiske spill mange organisasjoner ønsker å arrangere er basar, kakelotteri, lynlotteri, tombola og foreningsbingo. Slike pengespill er lov å arrangere både organisasjoner og privatpersoner jf. pengespilloven § 22.
Du trenger ikke å søke om tillatelse eller melde inn omsetning til Lotteritilsynet i etterkant av lotteriet. Det er opp til arrangøren å passe på at omsetningsgrensen på under 200 000 kroner per kalenderår blir holdt.
Du må følge disse reglene
- Et pengespill kan ha en bruttoomsetning på inntil 200 000 kroner per kalenderår. Dersom du arrangerer flere pengespill samme år, kan den samlede omsetningen ikke overstige 200 000 kroner.
- Overskuddet skal gå til et ikke-fortjenestebasert formål. Det betyr at det kan som eksempel gis overskudd til det lokale håndballlaget, sanitetsforeningen eller en annen frivillig organisasjon.
- Det betyr også at pengespillet ikke skal skal generere fortjeneste til de som driver aktiviteten. Det er derfor ikke lov å bruke en medhjelper (profesjonell spilltilbyder eller lotteriaktør) til å gjennomføre lotteriet.
- Slike pengespill kan ikke gjennomføres på digitale plattformer og kan bare ha et lokalt eller regionalt omfang.
- Du kan likevel bruke Vipps som betalingsløsning, eller sosiale medier for å informere om lotteriet og ta i mot bestilling av lodd.
- Pengespillet skal ha begrenset størrelse på premiene og ha lav eller ingen risiko for spilleproblem.
- Det er ikke krav til hvor stor premieverdi lotteriet skal ha, eller hvor mange premier som må være med i lotteriet.
Eksempel på lotteri som er innenfor regelverket
- En frivillig organisasjon kan arrangere et lotteri som går med overskudd, men overskuddet må i sin helhet gå til den frivillige virksomheten.
- Skoleklasser, idrettslag og FAU kan arrangere lotterier som gir inntekt til for eksempel skoletur eller ny ballbinge.
- En bedrift kan arrangere lotteri der overskuddet går til det lokale idrettslaget.
Eksempel på lotteri som utenfor regelverket (kommersielle formål)
- En privatperson kan ikke arrangere lotteri til egen inntekt
- En russegruppe kan ikke arrangere lotteri til inntekt for russetida.
- En bilforhandler kan ikke arrangere lotteri der overskuddet går til bedriften.
Unntak fra kravet om ikke-fortjenestebaserte formål
Kravet i pengespilloven § 22 om at overskuddet skal gå til ikke-fortjenestebaserte formål, gjelder ikke for
- pengespill i private forsamlinger med lav risiko for spilleproblemer og med samlet omsetning under 20 000 kroner per sammenkomst
- pokerspill i private hjem der spillet ikke har et profesjonelt preg, der det deltar maksimalt 20 spillere og høyeste innsats per spiller er 1 000 kroner per sammenkomst
- lykkehjul og automater på tivoli og i fornøyelsesparker der man mot en innsats kan vinne en varepremie som utleveres automatisk etter en helt eller delvis tilfeldig trekning, forutsatt at pengespillet utgjør en liten del av det samlede aktivitetstilbudet og at varepremiene ikke består av verdibevis eller gavekort.